Meteorologisk Institutt har en policy med mest mulig åpne data. Da må¨vi kunne hente dem inn og bruke dem i QGIS. Et interessant datasett er lyndata. Sanntidsdata vises på lyn.met.no, men arkiverte data kan i likhet med mange andre meteorologiske datasett hentes fra https://frost.met.no/api.html#!/lightning/getLightning. For å hente data derifra, må man registere seg og opprette en brukerid (beskrevet under «How to use Frost«). Når man har denne id-en, kan man hente ned data fra nettsiden. Det gir en tekstfil i såkalt ualf-format (https://opendata.smhi.se/apidocs/lightning/parameters.html). For at den skal være grei å bruke videre, lim inn denne linjen som den første:
d year month day hour min sec nanos lat lon pI multi nsens dof angle major minor chi2 rt ptz mrr cloud aI sI tI
Eventuelt kjør dette pythonscriptet (testet i python3.6.8, men bør fungere i alle versjoner >= 3):
#!/usr/bin/python3 import requests client_id='<Skaffes fra frost.met.no>' reftime='latest' maxage='P1D' # Kombinasjonen av reftime og maxage gir lynregistereringer fra siste døgn # Bruk reftime='start/end' for et tidsintervall, # fx '2021-05-13/2021-05-14' for lyndata fra 13. mai '21. # I så fall blir maxage ignorert polygon='10.3227 61.4215,12.0436 61.4712,12.0112 60.4963,10.3680 60.6211' # Dette er et område på Hedmarken endpoint= 'https://frost.met.no/lightning/v0.ualf?referencetime={}&maxage={}&geometry=POLYGON(({}))'.format(reftime,maxage,polygon) header='d year month day hour min sec nanos lat lon pI multi nsens dof angle major minor chi2 rt ptz mrr cloud aI sI tI' r=requests.get(endpoint, auth=(client_id,'')) print(header) print(r.text)
Dette gav en output som begynte med disse linjene da det ble kjørt 10. juni ’21 kl 13:50
d year month day hour min sec nanos lat lon pI multi nsens dof angle major minor chi2 rt ptz mrr cloud aI sI tI 0 2021 06 09 20 43 02 150669568 61.3513 11.6100 4 0 4 4 84.30 0.40 0.40 2.44 12.8 7.2 0.8 1 1 0 1 0 2021 06 09 20 04 18 986842880 61.3969 11.4167 5 0 3 3 71.31 0.69 0.40 8.57 4.9 5.0 0.0 1 1 0 1 0 2021 06 09 20 04 18 995074304 61.3910 11.3683 4 0 6 7 59.99 0.40 0.40 3.68 20.9 5.0 1.0 1 1 0 1 0 2021 06 09 19 56 45 071631104 61.4008 11.3786 5 0 5 7 85.92 0.40 0.40 1.16 17.6 3.9 1.3 1 1 0 1
Dette kan lagres og leses rett inn i QGIS som en avgrenset tekstfil.
Med kartverkets TOPO4 gråtone og CRS satt til ETRS89 / UTM zone 32N, får jeg dette kartet:
Dette viser alle lynregisteringer i det aktuelle tidsrommet. Det interessante er ofte lynnedslag. Da må vi filtrere datasettet, Høyreklikk på settet og velg «Filter». I uttrykksboksen, skriv «cloud»=0
Med dette forsvinner de aller fleste registreringene:
Det går an å bruke flere kolonner, noen av de mest interessante er kanskje angle, major og minor som definerer en usikkerhetsellipse for lynregisteringen. pI kolonnen er maks strøm i lynet og med alt jeg har gjort med elektronikk og elektro i mitt liv er dette første gangen jeg har brukt enheten kiloAmpere.
Polygonargumentet til api’et er et polygon i WKT-format. Skriv inn lon og lat verdier skilt med mellomrom for hjørnene i rekkefølge rundt. Komma skiller mellom hvert koordinatpar, det siste paret må gjenta det første. For eksempel, for å få alt mellom 60 og 61 grader nord og 10 og 11 grader øst: POLYGON(( 10 60, 10 61, 11 61, 11 60, 10 60)) (Doble paranteser stemmer, jeg er ikke sikker på om det er signifikant om det er med eller mot klokka, men med klokka fungerer i hvert fall)
Hvis man ikke ønsker å håndlage WKT, kan man bruke pluginen get WKT med denne er det mulig å hente ut WKT-beskrivelsen av et valgt polygon. En annen mulighet for å se at et område ble som planlagt er å bruke pluginen QuickWKT. Da er det mulig å skrive eller lime inn et WKT-polygon og få det vist på kartet. Bruker man denne, må man bare være oppmerksom på at WKT-koordinatene er forutsatt å være i samme CRS som prosjektet man arbeider med, så enten må prosjektet settes midlertidig til WGS84, eller så må projeksjonen på det WKT-laget settes til WGS84 etter at det er laget. (Layer properties, Source, Assigned Coordinate Reference System (CRS))
Dersom lyndataene brukes i noen sammenheng, husk å kreditere Meteorologisk Institutt.
Kommer snart med oppfølging, hvordan få dataene inn i postgis, plotte usikkerhetsellipsen og se om noe interessant kan ha blitt truffet. Stay tuned!
0 tanker om “Skaff og bruk lynnedslagsdata fra MET”